shs

METAANALYSER
Meta-analyser er undersøkelser der man samler resultatene fra mange enkeltforsøk. I forskning er det alltid slik at noen undersøkelser faller positivt ut, mens andre ikke gjør det. Det store spørsmålet blir da om det er overvekt av positive eller negative resultater.
Ved å gjøre meta-analyser kan vi få svar på dette spørsmålet.
Du kan nedenfor lese om tre meta-analyser.
Alle tre tar for seg klinisk forskning av høy metodologisk kvalitet.

Hva mener vi med høy kvalitet?
Det er flere ting som skal til for at vi skal kunne si at et forsøk er av høy metodologisk kvalitet. Mest kjent er kanskje dobbelt-blind forsøk.
Det vil si at en gruppe pasienter, med for eksempel allergi, deles inn i to grupper. Den ene gruppen får homeopatisk medisin, den andre placebo (narrepiller som ikke inneholder noen medisin). Hverken pasienten eller legen vet hvem som får hva. Når forsøket er over vil en kode vise hvem som fikk medisin og hvem som ikke fikk det. På denne måten kan ikke effekt av medisinen tilskrives placebo-effekt, det vil si at vi tror oss friske.
Et annet tiltak for å øke kvaliteten er randomisering.
Det vil si at de to gruppene som får medisin skal være så like som mulig med hensyn til for eksempel kjønn, alder, hvor lenge de har hatt sykdommen, hvilke og hvor mye medisiner de tar.

Tysk undersøkelse fra 1997
I denne meta-analysen la forskerne sammen resultatene fra
89 ulike forsøk med homeopatisk medisin og sammenlignet dem med placebo (narremedisin). Resultat viste at homeopatisk behandling var
høysignifikant overlegen placebo,
det vil si at det var helt klart at homeopati hadde positiv effekt.

Dette oppgis i "forskningsspråket" som
odds ratio = 2,45 (95% konfidensintervall 2,05 - 2,93).
Bare de som kan noe mer om forskning forstår hva disse tallene betyr.
For at du lettere skal skjønne hva det innebærer skal vi gjøre et lite tankespill. Vi har allerede sagt at det er vanlig innenfor forskning at noen forsøke faller positivt ut, mens andre ikke gjøre det. La oss si at det nå kom mange nye forsøk som ikke hadde positivt resultat, slik at summen av de nye forsøkene og de forsøkene som allerede er med i meta- analysen skulle bli null. Da kunne vi konkludere med at forsøkene viste at homeopati ikke har effekt. Hvor mange slike forsøk tror du må til?
Svaret er 923 negative forsøk med 118 pasienter i hver. Det sier noe om hvor positivt resultatet var for de 89 forsøkene som er med i denne meta-analysen. Ett problem innenfor all forskning er kvalitet, det vi kaller metodologi, altså hvilken metode vi har brukt for å forske. Noen metoder regnes som bedre enn andre og det finnes det vi kan kalle en "gull-standard". I denne meta-undersøkelsen plukket forskerne ut de 26 studiene som hadde aller høyest metodologisk. Også da fant de positiv effekt, med OR på 1,66 (95% CI 1,33-2,08) i favør av homeopati.

Forskning gjøres over hele verden. Når et forsøk er fullført skal det publiseres, og da helst i et anerkjent medisinsk tidsskrift.
Noen forsøk havner også i databaser. Den kanskje mest kjente databasen er MEDLINE. Forskerne som utførte denne meta- analysen undersøkte også de av de 89 forsøkene som var av høyeste kvalitet, med forhåndsdefinert effekt mål som registrert på MEDLINE. Ett tilleggskriterium var at forsøkene skulle omhandle det som i homeopatien kalles medium og høye potenser, det vil si graden av homeopatisk fortynning. Også ved denne analysen var resultatene
klart i favør av homeopati (OR 1,97 (95% CI 1,04-3,75).

Referanse: Linde K, Clausius N, Ramirez G, et al.
Are the clinical effects of homoeopathy placebo effects?
A meta-analysis of placebo-controlled trials.
Lancet 1997;350:834-43.

Nederlandsk undersøkelse fra 1991
Tre nederlandske forskere, som forøvrig ikke har noen tilknytning til homeopatien, bestemte seg for å se på alle de forsøk som var blitt utført på homeopati. De utførte en meta-analyse av 105 randomiserte kontrollerte forsøk. Resultat: 81 av forsøkene viste positivt resultat, 24 forsøk uten positiv effekt. Forsøk med høy metodologisk kvalitet viste positiv effekt ved behandling av: influensa/forkjølelse og sykdomer i luftveiene, cystitt (blærekatarr), gastritt (magekatarr), irritert tykktarm, høysnue, forstuing av ankler, migrene, hematomer og for å hjelpe på varigheten og komplikasjoner ved fødsler.

Referanse: Kleijnen J, Knipschild P, Ter Riet G. Clinical trials of homoeopathy. British Medical Journal. 1991b;302:316-23.

Britisk undersøkelse om behandling av allergi
En gruppe skotske forskere gjorde en meta-analyse av tre forsøk av homeopatisk immunoterapi (behandling av allergi). Samtlige undersøkelser var av høy metodologisk kvalitet. Resultat: signifikant effekt i favør av homeopatisk behandling.

Referanse:
Reilly D, Taylor MA, Beattie NGM, Campbell JH, McSharry C, Aitchison TC, Carter R, Stevenson RD.
Is evidence for homoeopathy reproducible?
Lancet. 1994;344:1601-1606.

Den ene av disse tre undersøkelsene viste signifikant (klar) reduksjon av høysnuesymptomer. Både pasientenes og legenes vurderinger viste klar bedring. Pasientenes behov for antihistaminer (allergimedisin) ble halvert.

Referanse:
Reilly DT, Taylor MA, McSherry C, Aitchison T. I
s homoeopathy a placebo response?
Controlled trial of homoeopathic potency,

ANNEN KLINISK FORSKNING

Behandling av barn med akutt mellomørebetennelse:
I denne undersøkelsen ble homeopati sammenlignet med konvensjonell behandling ved akutt mellomørebetennelse. Resultatet viste at i gruppen som fikk homeopatisk behandling, var det bare 5 av 103 barn som trengte antibiotika. Konklusjonen er at homeopati bør være en førstelinje behandling ved akutt mellomørebetennelse. Studien ble utført hos en homeopat og fire konvensjonelle øre-nese-hals-spesialister. Homeopaten behandlet 103 barn (gruppe A), mens det var 28 barn i den andre gruppen (gruppe B). I begge gruppene var barna mellom 6 måneder og elleve år. Gruppe A fikk homeopatiske medisiner, mens gruppe B fikk nesedråper, antibiotika, slimløsende og / eller febernedsettende.
Designet kalles prospektiv observasjons-studie.
Det betyr at man fortløpende registrerer nye tilfeller og det som skjer med dem. Dette er ikke det samme som et randomsiert kontrollert forsøk. En slik undersøkelse kan si oss noe om effekten av det å få behandling hos homeopat. For å måle hva som skjedde med barna, ble det registrert varighet av smerte, varighet av feber, og antall nye ørebetennelser i løpet at det påfølgende året. I tillegg ble det registrert bedring etter 32 timer, resultat av hørselstest, undersøkelse av mellomøret/trommehinna og behov for tilleggsterapi.

Resultatene viste at for varigheten av smerte var den såkalte medianen 2 dager i homeopat-gruppen og 3 dager i den andre gruppen.
Av barna som fikk homeopati var det:

70,7% som ikke fikk noen ny ørebetennelse det påfølgende året og

29,3% hadde maksimalt tre ørebetennelser på ett år.

For gruppe B var de:

56,5% som ikke hadde hatt ørebetennelse etter ett år og

43,5% hadde hatt maksimalt seks ørebetennelser etter ett år.
Av de 103 pasientene i "homeopat-gruppen", fikk 5 av dem antibiotika etter den homeopatiske behandlingen. De resterende 98 barna fikk kun homeopatisk behandling og hadde bra resultat.
Ingen permanente ettersykdommer ble observert i noen av gruppene.

Referanse: Friese K-H, Kruse S, Ludtke R, Moeller H "Homeopathic treatment of otitis media in children: comparisons with conventional therapy". I nt J Clin Pharmacol Ther. 1997; 35: 296-301.

KLINISKE STUDIER
Med begrepet klinisk studie mener vi en undersøkelse der vi registrerer effekt av behandlingen uten å dele inn i to grupper (virksomt preparat og placebo). Her er det som oftest pasientene som forteller hva de opplever etter behandlingen.

Britisk klinisk studie fra 1996
I alt 223 pasienter ble behandlet med homeopatisk medisin.

Resultat:

72 % av pasientene sa at de var blitt 50 % bedre eller mer.

65 % sa de var blitt 60 % bedre eller mer og

32 % sa de var blitt 90 % bedre eller mer.

Referanse:
Report on NHS practice-based homoeopathy project.
Analysis of effectiveness and cost of homoeopathic treatment within a GP practice at St. Margaret's Surgery, Bradford on Avon, Wilts. Elizabeth A Christie MB ChB MRCPsych, Andrew T Ward BA RSHom. ISBN 1 901262 006

Britisk klinisk studie fra 1994
I alt 160 pasienter ble behandlet med homeopatisk medisin.

Resultat:
73 % sa at de hadde hatt veldig positiv effekt av behandlingen,
mens 27 % sa at de hadde hatt noe effekt.
Ingen pasienter sa at de ikke hadde hatt effekt.

Referanse: Report on a Homoeopathy Project in an NHS Practice. Covering 18 month period from February 1993 to August 1994. Elizabeth A Christie MB ChB MRCPsych, Andrew T Ward BA RSHom. Reprinted February 1997.

Britisk klinisk studie av psykiske lidelser, fra 1998
37 pasienter med psykiske lidelser ble behandlet med homeopatisk medisin.
Resultat:

81 % var veldig tilfreds med behandlingen, mens

16 % sa de var tilfreds.

3 % sa at de ikke var tilfreds.

Referanse:
Homoeopathy within the NHS. Evaluation of homoeopathic treatment of common mental health problems. 1995 - 1997.
Alistair Dempster MA(Hons) RGN

Dansk klinisk studie fra 1995
Totalt 350 pasienter ble spurt om hvilken effekt de syntes de hadde hatt av behandlingen.

Resultat:

73% av pasientene sa de merket bedring etter homeopatisk behandling.

27 % sa at de hadde hatt noe effekt.

Ingen pasienter sa at de ikke hadde hatt effekt.

Referanse:
Andersen HE, Eldov P. Klassisk homøopati - og dens brugere. Institut for Samfundsfarmaci, Danmarks Farmaceutiske Højskole. 1995.

Britisk undersøkelse fra 1996
I denne undersøkelsen kunne pasientene velge mellom tre ulike typer behandling: homeopati, akupunktur og osteopati.

Resultat: 89% av pasientene sa at de hadde hatt positiv effekt av behandlingen. Særlig stor var bedringen på smerter, vitalitet, sosial funksjonsevne og i forhold til begrensninger på arbeid og i forhold til daglige gjøremål som følge av fysiske problemer.
Homeopati var særlig effektivt for pasienter med artritt, høysnue,
atopisk astma og hudproblemer.

Referanse:
Richardson J. Quasi-randomised control trial to assess the outcome of acupuncture, osteopathy and homoeopathy using the short form 36 item health survey. Health Services Research and Evaluation Unit, The Lewisham Hospital NHS
Trust. December 1996.

LABORATORIE UNDERSØKELSER

Metaanalyse fra 1994
I denne meta-analysen tok forskerne for seg 105 artikler om laboratorie-forsøk. Resultat: positiv effekt 50% oftere enn negativ effekt blant de undersøkelser som var av høyest metodologisk kvalitet.

Referanse:
Linde K. Jonas WB, Melchart D, Worku F, Wagner H, Eital F. Critical Review and Meta-Analysis of Serial Agitated Dilutions in Experimental Toxicology. Human and Experimental Toxicology. 1994;13:481-492.